Sist vi blogget var vi i en liten by som het Trinidad, vi hadde noen flotte dager der. Det var stille og rolige dager. En av dagene reiste vi på lang tur i jungelen, det var ganske hard tur. MEN den endte opp på et flott sted med en liten kulp å bade i, og en foss som var liten men nydelig. Det gjorde godt å bade i kaldt vann etter en lang tur i jungelen.
Da vår sjåfør plukket oss opp til avtalt tid (dvs CUBANSK tid, som er 15 minutter etterpå) skulle han kjøre oss ned igjen til Trinidad. Han begynte å bable noe om at han ikke kunne kjøre oss ned enda, pga det var masse folk i veien. Han sa at vi derfor skulle på kaffe-museum i en annen retning. Det hele virket meget mystisk. Våre irske venner og vi protesterte og ville ha han til å kjøre oss hjem til casaen vår. Det endte med at vi ble kjørt til en landsby, ble sluppet av og måtte gå gjennom landsbyen, han ville ikke kjøre oss. Det viste seg at det var en seremoni langs veien der masse folk kastet blomster på elva for å minnes Che Guevara. I den forbindelse var det masse militærfolk og militærbiler overalt.
Da vi kom på andre siden av landsbyen og det ikke var militærbiler i sikte, ble vi plukket opp igjen av vår sjåfør. Igjen, det hele virket mystisk. Etter litt mas fra vår side innrømmet han at det ikke var trygt for ham å bli sett med turister i bilen, av de militære. Han mente han ikke hadde noe trøbbel med politiet derimot, og dette demonstrerte han da vi raste forbi et vaktpunkt med politibetjenter og han tutet med hornet 50 ganger og vinket for harde livet. Politibetjentene svarte med å peke fingeren mot øyet sitt for så å peke mot ham. "Vi ser deg".
Dagen etter reiste de irske vennene våre og vi ble igjen en dag til. Den dagen reiste vi til Playa Ancon, en flott strand med grønt vann, palmer og palmehytter og fikk med oss en vakker solnedgang.
Dagen etter reiste vi igjen tilbake til Havana med buss i 6 timer, heldigvis en god buss. Midt i jungelen stoppet bussen på en liten kafè og hva dukket opp, jo en busslast med rogalendinger. På vei til Havana var vi spente på om vi virkelig hadde fått hotellrom... Vi var litt usikre på bestillingen vi hadde gjort muntlig med resepsjonisten, det eneste vi hadde var en lapp med et nummer på og et stempel. Men da vi kom frem var alt i orden og vi fikk en suite istedet for et dobbeltom, vi var fornøyde.
I Havana hadde vi late dager, tok mye coco-taxier og var rundt å så på diverse ting. Vi tok en hop on hop off buss der vi ble kjørt rundt i 2,5 time for å se på kjente monumenter og andre ukjente severdigheter. Det skulle være informasjon på engelsk og spansk på bussen, så vi så frem til å få høre litt historie. Men det eneste som ble sagt var: We are now on the.......
Vi var på Museo del ron (rom-muset), ikke veldig spennende, og en guide som husjet oss rundt i en vill fart, men viktig å ha med seg. Et av rommene var mørkt med en gammeldags togbane. Espen fikk trykke på knappen som startet togbanen og han ble som en fornøyd liten guttunge :-) Vi fikk smake på 7-års rommen, ikke mye godt. Forresten er ikke Mojito noe særlig på Cuba, prøvde forskjellige steder, men var ikke god.
Så var vi på revolusjonsmuseet, ikke særlig imponerende, de hadde igrunnen bare slengt sammen en del bilder og rusk og rask og puttet det sammen i noen rom. Våre irske venner sa at de syntes det så ut som om noen barn hadde hatt et skoleprosjekt om revolusjonen. Men det var kult å være i bygget der Batista styrte landet fra før Castro kom å tok over.
Vi var på San Jose, et digert marked, hele tre ganger i løpet av dagene i Havana. Masse å kjøpe og vi kjøpte og kjøpte.
En av de siste dagene reiste vi til Playa del Este, vi tok en turistbuss ut og der møtte vi på en humørsyk guide, som plutselig ikke ville snakke da noen snakket samtidig som henne. Etterpå var hun blid som en sol. Ho var merkelig. Hu skreik at hun var lærer og forventet disiplin i bussen. Vi kom til en kjempefin strand, leide oss solsenger og hadde folk som hentet drikke til oss. Det ble tid til intimkonsert også, et band som samlet seg rundt solsengene våre og fremførte Buffalo Soldier med stor glede :-)
Vi skulle spise lunsj rett på stranda i bølgene, men da bordet ble satt frem begynte det å styrtregne (stormen Tomas?). Vi pakket sammen og gjorde oss klar for å ta bussen til hotellet igjen, den første bussen var full, så vi måtte vente. Det ble en kamp mellom noen svensker, noen fra kroatia og oss for å komme oss på neste buss. Kroaterne lurte oss, latet som bussen kom og vi gikk på limpinnen :-) Men hvem var det som vant til slutt, jo det var oss. Espen løp frem og stilte seg strategisk riktig, bussdøra ble åpnet rett foran oss. Det var kun plass til ti, så noen svensker måtte bli igjen.
Resten av tiden på Cuba koste vi oss masse og tok livet med ro og gikk å så på alle de amerikanske bilene, den flotte arkitekturen og hørte på lokal musikk som var overalt hvor vi spiste og drakk.
Så var eventyret over for denne gang. Vi har hatt en utrolig fantastisk tur! Takk til alle som har fulgt med oss på bloggen, og takk til alle dere som har lagt ut kommentarer. Vi har hatt det gøy med å lese kommentarene :-)
FunFacts:
Antall land vi har besøkt: 4
Antall flyplasser vi har vært på i løpet av turen: 10
Antall timer på fly: 39 timer og 23 minutter
Antall timer tilbrakt på flyplasser: 66 timer og 15 minutter
Antall forskjellige overnattingssteder: 10
Høyeste punkt vi har vært på: 4500 meter over havet
Laveste punkt vi har vært på: 1 meter under havet
Adios amigos!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar