onsdag 27. oktober 2010

Vi er paa Cuba :D :D

Hola amigos!

Vi er paa Cuba! Kom til Havana paa soendag kveld. Masse aa see og oppleve, Cuba er fascinerende! Vi har vaert paa sigarfabrikk og sett hvordan de jobber paa spreng for aa lage 25.000 sigarer til dagen, de jobber og sliter dagen lang. Mye flott arkitektur her paa Cuba, og en hel masse flotte gamle amerikanere(biler altsaa :p )! Naa er vi i en by som heter Trinidad, paa soerkysten. Her har vi innlosjert oss i en casa particular (privat hjem som leier ut rom) hos Chichi, som er en kjempehyggelig vert :D  Vi har allerede blitt kjent med et par fra Dublin, Irland, som sover paa samme casa som oss. Casaen har to rom til leie, deres og vaart, saa det er muligheter for aa bli godt kjent :p 

Hilsen Espen og Grete paa Cuba    : D

søndag 24. oktober 2010

Alland og Grit fra Noruega

På torsdag reiste vi med båt til en vakker øygruppe som ligger en times båttur fra Cartagena. Det er en øygruppe som heter Islas del Rosario.

Klokka 07.45 sitter vi pent og venter i hotellets lobby etter å ha stresset rundt for å få tak i cash både kvelden i forveien og den samme morgenen. Minibanken på hotellet streiket og det er ikke alle minibanker som tar visakort. Espen sier på vei til lobbyen at vi kan sikkert veksle dollar i respesjonen, men at vi sikkert får til svar at de ikke har mer pesos. Ja, ganske riktig, det er det vi får beskjed om og at vekslingen ikke starter før kl 11 :-p Når Espen ser til siden er det en mann som akkurat har vekslet dollar til pesos. Merkelige greier. Heldigvis kunne vi betale båtturen med dollar.

Mens vi sitter der og venter hører Espen gjennom alt bråket noen rope Alland Alland. Grete er imponert over at Espen klarer å høre at det er oss de roper på. Alland er det Espen har blitt kalt når folk roper på oss gjennom hele Sør-Amerika. Det er den hyggelige guiden Ingrid som roper og når hun har spurt om Grete sitt navn og smiler med hele seg og sier Grit, da er alt i boks og vi er på vei :-) Grit er Gretes nye navn her i Sør-Amerika.Vi blir godt ivaretatt av Ingrid og hun er nøye med å bruke Alland og Grit i hver eneste setning når hun snakker til oss på engelsk. Til slutt finner hun ut at Espen er fornavnet og blir litt fortumlet over at hun har tiltalt Espen med etternavn hele tiden. Hun finner også ut at vi kan litt spansk og forstår en del av det som blir sagt, hun blir da overrasket. Men hun passer på oss hele tiden, ropte på Alland og Grit i eninga for å få oss med på aktivitetene ;-)

Vi kommer etterhvert frem til Isla del Sol som vår øy hette etter å ha sluppet av noen på Isla del Pirates; Piratøya. Det er et nydelig lite sted med grønt vann, masse palmer og sol. Vi blir med på snorkling på revet, og det er en utfordring når han som skal hjelpe oss ikke snakket engelsk. Helidigvis er det en som oversetter litt for oss. Så hopper vi i vannet og vannet er utrolig salt, så salt at Espen får problemer med øynene og linsene. Det er ikke noe godt. Men det gikk over. Vi får på oss maskene etter litt fomling og legger på svøm, det er en del fisk å se (men ikke så mange fargerike som det var da vi snorklet i Egypt) og vi har det helt topp :-)

Når vi kommer tilbake igjen til den private stranden så er Ingrid der igjen og roper etter Alland. Hun lurer på om vi skal på oceanarioet. Det må vi jo få med oss, så vi får tre minutt på å ordne oss litt før Ingrid igjen roper Alland og Grit, dere er de eneste vi venter på.

På oceanarioet får vi se ulike fisk, delfinshow og haishow.

Når vi er ferdige på oceanarioet fyker vi tilbake til vår private strand som vi deler med 50 andre og får en fiskelunsj, så er det bading og avslapning frem til avreise til Cartagena.

På fredag var det igjen en fyr som kom gående og ropte Alland, Alland. Det var tid for å være med på Chiva :-) Chiva er en gammel trebuss som nå brukes som en festebuss. På bussen serveres rom, cola og isbiter. Og midt i bussen sitter det et band og spiller colombiansk tradisjonell musikk, foran står det en fyr og lager liv. Ikke forstod vi alt som ble sagt men det spiller ingen rolle.  Vi fikk med oss det viktigste, nemlig at hver gang han ropte "Noruega!" skulle vi rope til svar. Vi ropte og skrek med. Dette var steike morro. Etter en stund så ble vi satt av med bymuren og der spillte de opp til dans og vi danset med og kjøpte marakass og digget rytmene. Heftig.

Så fikk vi litt mat, noe av det beste vi har spist i Sør-Amerika. En frityrstekt deig som inneholt kylling, egg og noe grønt før vi satte kursen videre for å bli satt av på et diskotek i gamlebyen. Vi måtte ut med tvangstips til partymannen. Espen prøvde seg på å si at vi ikke forstod hva han mente, men han gav seg ikke og til slutt måtte vi ut med 2000 pesos for å bli kvitt han. (6 kr).

Vi hadde en kjempegøy kveld med Chiva i Cartagena :-)

Vi har også vært på casinoet igjen og brukt en femtilapp. Vi kom borti en feil knapp på spillemaskinen og det endte med at vi fikk utbetalt premien som var 1000! Siden premien var i colombianske pesos, utgjør det 3 norske kroner, en uniformskledd ansatt kom bort til oss og Espen måtte skrive under på et skjema og greier for å heve premien ;-)  Det var et skikkelig Kodak Moment, det er nok første og siste gang vi hever en premie på kr 3,- på et casino ;-) ;-)

Ellers har Grete innført et nytt begrep, nemlig å prute oppover...!?! Ikke alltid lett å høre forskjell på dos (2) og doce (12). Hun trodde øredobbene kostet 12.000 pesos, så hun prøvde seg med å prute ned (som viste seg å være opp) til 10.000 pesos... Selgeren fikk stjerner og pesostegn i øynene, men Espen var raskt på pletten og reddet inn situasjonen. Vi betalte 2.000 pesos som var den opprinnelige prisen, og fikk oss en god latter :-)

Hilsen Alland & Grit i Colombia :-)

lørdag 23. oktober 2010

Bilder fra Colombia :-)

 Igjen måtte vi fylle ut en haug med papirer for å kommme inn i Colombia. Liker Europa og frie grenser bedre. Ikke lett å forstå hva som skal fylles ut og stemples og ikke.
Gamlebyen i Cartagena. Visstnok verdens vakreste. Vi er ikke enig.
                                           

Grete i skobutikk :)

Ferdig med dansetimen, puhhh...

Vår danseinstrukør.(han til høyre.red.)

Nå skal vi på båttur...

Fint...

Vår colombianske guide Ingrid, som tok seg ekstra godt av Alland and Grit fra Noruega.

Jenta i vinden:)

Dette var ikke den tropeøya vi var på, men Grete ville kjøpe den og bruke som hytte...

torsdag 21. oktober 2010

Señor, señor, De har glemt å tvangstipse oss...

Vi har nå kommet oss over sjokket med at vi nesten mistet hotellrommet vårt her i Cartagena (vi hadde jo betalt på forhånd for hele oppholdet, men hotellet hadde tatt seg friheten med å kansellere det, og ville booke inn andre betalende gjester der. Det er som å selge noe som allerede er solgt!?! Vi kaller det ulogisk, her kaller man det visst business). Nå har vi gode dager hvor vi sover lenge og slapper av. Vi er både mye på hotellområdet som er veldig stort, og utforsker byen rundtforbi. Det er nydelig å bare ta livet med ro, og innen 5 minutters gange har vi stranda & sjøen, basseng, restauranter, butikker...

I går var vi i gamlebyen igjen, men denne gangen på kvelden. Vi hadde fått nyss i et sted som tilbydde danseundervising og vi valgte å følge en time som gjorde at vi skulle få inn grunntrinnene i tre forskjellige colombianske danser. De tre forskjellige var vallenato, cumbia og mapale. Vår trener Mauricio var lett å forstå og han gjorde så godt han kunne med to stive nordmenn. Det å få hoftene til å vrikke samtidig som en skal bevege overkroppen i alle retninger (veldig velig fort) og henda skal gå i den andre retningen er ikke lett. I tillegg skal man jo gjerne se flink og sensuell ut. Det er mange ting på en gang det!!! Men vi hadde det kjempemorro og fikk god trening i varmen :-) Og Mauricio gliste også som bare det, så vi fikk nok underholdt han ganske så bra :-)

Tidligere på dagen var vi på stranda som vi har vært et par ganger. Sjøen er helt nydelig, men selgerne er unngåelige. De angriper deg med en gang du kommer og det tar en stund før de lar deg være. Det er en del usjarmerende massøser som er utrolig pågående, de gir seg ikke og de skal sammenligne hudfargen og så begynner de å ta på deg. Grete vifter de da bare vekk og sier GO AWAY, da forsvinner de.

Andre bekjentskaper på stranda er Alberto som kjenner oss igjen hvor enn vi går, og har prøvd å selge smykker til oss sånn ca 50 ganger, han frister stadig med at vi skal få avslag siden vi er så gode amigos ;-)

Så har vi Gloria med Kniven, som vi kaller henne. Hun er ei stor mørk dame med svært fargerik tørkle på hodet, som går rundt på stranda med den samme ananasen hele dagen, og en svær kniv. Hun vil skjære av stykker til oss som vi skal spise og betale for. Hun var tett opptil Espen, skjærte av ananasen med den svære kniven som hun vifta ganske tett opp i ansiktet med, og ropte EAT, EAT!!! Ettersom Espen ikke hadde så veldig lyst på ananas akkurat da takka vi pent nei, men på et tidspunkt der lurte vi på om det kanskje var like lurt å bare spise ananasen og holde munn ;-) Er ikke lett å være hyggelig nordmann i utlandet, Espen vet ikke hvor mange ganger enten på stranda eller ute i gata han har sagt NO, GRACIAS til selgerene.

Så har vi blitt solbrente og det har vært vondt å gå. Huden har krympet og det svir. Sola var sterkere enn vi trodde, derfor måtte vi i dag gå til innkjøp av sterkere solfaktor. Nordmenn i sola, hmmm.

I dag sov vi lenge, spiste lunsj og så la vi oss på en stor rund solseng ved bassenget. I dag var det heldigvis ikke så mye sol, var overskyet men likevel varmt. Vi badet i svømmebassenget og Grete sovnet på solsengen. Vi koste oss max. Mens Grete sov kom det gående et rådyr.. Det er også pappegøyer og apekatter på hotellet :-)

Vi har vært på casino nedi gata her og spilt bort ca 20-30.000 !!!  Heldigvis var det colombianske pesos, så det tilsvarer ca 60 norske kroner ;-)

Det store her i byen er hestetaxi, og fargerike Chivas! Sistnevnte er gamle åpne busser i tre og metall, med liveband som spiller mens bussen cruiser rundt på sightseeing.

I dag var vi på en koselig restaurant og Espen spiste hummer, koster ikke så mye her. Grete hadde fisk med hvitløksreker. Maten var bra den, men generelt er maten ikke veldig spennende i Sør-Amerika. Vi savner saus ;-) Midt under måltidet så gikk strømmen i store deler av Cartagena og restauranten ble mørklagt. Vi hadde stearinlys på bordet, så det hele ble med ett veldig romantisk. Etter en stund så dro de i gang generatoren og lyset kom på. Det bråkte noe gysla men det virket ikke som om det brydde lokalbefolkningen, mulig de er vant til slike ting. Når vi skulle gå og hadde betalt så kom servitrisen løpende etter oss og sa vi hadde betalt for lite. De har nemlig noe som heter voulantary tip her, som de plusser på regningen på sluttsummen, men det viser seg at frivillig tips noen ganger er tvangstips. Ting er merkelig her.. :-p

Hilsen Grete og Espen i Colombia :-)

mandag 18. oktober 2010

Colombia

Så har vi kommet oss til Colombia, til byen Cartagena, men det var ikke bare bare å komme seg dit, ting er ikke så enkelt her i Sør-Amerika som i Europa. Vi kom oss med flyet fra Cusco i Peru, men flyet var forsinket ut fra flyplassen. Vi løp gjennom hele flyplassen i Lima for å finne innsjekk til Avianca (flyselskapet), men fikk beskjed om at det var stengt, så løp vi til Aviancas kontor, der var det noen som kunne hjelpe oss, men neida, de gadd ikke løpe oss gjennom slik at vi rakk flyet, derfor fikk vi en natt i Lima på flyplasshotellet, et fint hotell og vi fikk god mat og bading i boblebad på flyselskapets regning. Kjipt å ikke komme frem.

Dagen etter kom vi oss videre og vi var glad da vi landet i Cartagena, det var varmt og vi var ikke i høyfjellet lenger (nå er vi bloddopa og i kjempeform). Vi ble hentet av en sjåfør til hotellet men så var det ikke lenger noe artig, da vi skulle sjekke inn fikk vi beskjed om at hotellet hadde kansellert vårt opphold, selv om vi hadde gitt beskjed om vi kom og betalt for hele oppholdet gjennom hotels.com. Vi måtte ta til takke med et bittelite rom med en bitteliten seng. Det finnes ikke systemer her, så vi holder på å bli gal ;-p

På flyplassen i Lima skulle vi handle litt drikke for å ha med på flyet, og jammen fikk vi tyggis igjen istedet for vekslepenger.. Det var god tyggis.

Dagen etter så fikk vi heldigvis det rommet vi hadde betalt for, med to store senger og havutsikt, det er fint å være med havet. Nå slapper vi av, koser oss i varmen og kan bade i bassenget eller sjøen, det er flere resturanter på hotellet og mye som skjer. I dag var vi også i gamlebyen og så åssen det så ut. Og Espen fant skohandlegata, og dermed ble det stjerne i taket for han og stjerner i øynene på Grete når hun kunne shoppe sko :-)

fredag 15. oktober 2010

Tatt fra Machu Picchu

:-)   HOPPENDE GLAD    :-)

Jump for Joy

Forslag til morsom bildetekst?

Inca Kola, lansert første gang i 1935

Gjettekonkurranse: Hva er dette?


Tomatleveransen i Urubamba
(forresten tror jeg det kan bli en bra tittel på en bok..jeg (G) får skrive den når jeg blir pensjonist)

På toget fra Ollantaytambo til Aguas Calientes

Denne møtte vi på vei opp

Endelig!!!!!!

Machu Picchu

Godt å være på toppen
Copacabana

På vei bort for å høre om vi får lov å komme ut av Bolivia


Gjennom buen...

På vei bort for å høre om vi får lov å komme inn i Peru

Her drikker vi av ungdomskilden. Synes det at vi har blitt yngre?

Inkasteps

Med en cholita på hver side

Se her er bilen pyntet og fin
Presten kaster hellig vann på bilen og på familien
Hvem kommer seilende her mon tro?

Pilcocaina, inka-tempel

Det blåser friskt på øya

Julia is showing us the eucalyptus-trees

Her bodde vi, på Hostal Inti Kala
Lago Titicaca har egen marine

Popcorn

Copacabana

Lago Titicaca

Isla del Sol, øy i Titicaca-innsjøen

Tradisjonell lunch i Andesfjellene
Ved Lago Titicaca

Our friendly guide Julia :-)

Bolivias flagg

Inkakongen Manco Capac, og en linselus som snek seg med.

Slik blir busser fraktet over...

torsdag 14. oktober 2010

Tomatleveranse i Urubamba

Hola amigos!

Fra Puno tok vi en 10 timers busstur til Cusco, Peru. Bussturen var komfortabel og inneholdt endel stopp langs veien på museer og gamle inka-ruiner. Vi fikk sett mye av Peru og Andesfjellene ved å reise på denne måten. På grensa mellom Bolivia og Peru måtte vi ut  bussen. Først måtte vi til migrasjonskontoret på Bolivias side, vise noen papirer og få stempel i passet. Så måtte vi spasere gjennom en stor bue for å komme til Perus side, her måtte vi på immigrasjonskontoret, fylle ut papirer og få stempel i passet. Så var det å komme seg ombord i bussen igjen :-)

Vel fremme i Cusco fant vi hotellet vårt. Samme kveld tuslet vi rundt i Cuscos gater på jakt etter et reisebyrå som kunne gi oss et bra tilbud på tur til Machu Picchu. Etter en del forhandlinger frem og tilbake på spansk og engelsk, booket vi en tur til neste dag. Turen skulle inneholde busstransport fra hotellet til togstasjonen, togbillett, ny busstur, inngangsbillett til Machu Picchu, og engelskspråklig guide. Vi fikk beskjed om å være klare i hotellresepsjonen 06:50 neste morgen. Dette fikk vi også skriftlig, så det ikke skulle være noe tvil.

Så; kl 05:15 neste morgen bråvåknet vi av telefon fra resepsjonen om at det stod noen å ventet på oss. Med sovesveis og soverynker på kinnet var det å komme seg ut i resepsjonen og høre hva dette var for noe. Der stod en representant fra reisebyrået som ikke snakket engelsk og knapt nok spansk, han snakket noe bare quechua (indianderspråk).

Han klarte ikke formidle hva han ville, bortsett fra at han ville vi skulle bli med i en buss da. Det hele virket meget rart, og vi var ikke klare siden avtalen var at vi skulle være klare 06:50. Klokka 06:30 var han tilbake, og ved hjelp av hyggelige folk i resepsjonen som oversatte, fikk vi vite at det stod en liten buss utenfor og ventet på oss. Mannen forklarte at første del av turen skulle ta 1,5 time med buss, og at vi skulle være de eneste passasjerene i bussen. Så var det å sluke litt frokost (fersken og melon glir heldigvis lett ned) og så springe etter mannen som løp ut i gata. Der stod verdens mest skranglete BIL med en urgammel mann bak rattet, en annen passasjer med et visst jøde-hatende symbol på mobilen, og 20 kilo tomater i baksetet.

For å gjøre en lang historie kort; i stedet for busstransport satt vi på med en lokal grønnskaksbonde, de hadde bilvinduene vidåpne (tomater trenger kansje frisk fjelluft???), vi frøys oss halvt i hjel i bilen der oppe i Andesfjellene. (Det var godt Grete hadde kjøpt lue med lamaull i Bolivia). Etter en time bråstoppet bilen i en liten landsby, Urubamba. Vi fikk ingen forklaring på hva som skulle skje, vi fikk bare beskjed om "un momentito, un momentito!". Det som skjedde var at tomatene skulle ut og selges på gata! Etter litt frem og tilbake kjørte vi videre, det gikk i en rasende fart og det virket nesten som vi ikke skulle rekke toget fra Ollantaytambo.

Men, vi rakk toget! Etter ca to timer på toget fra Ollantaytambo ankom vi Aguas Calientes, og fra her tok vi buss oppover og oppover i fjellene, på vei mot Machu Picchu! På vei opp den bratte, smale, svingete og grusete veien fikk Grete gode frysninger ved tanken på å hvert øyeblikk skulle få se den tapte inkabyen!!! Hun har vært fascinert av Machu Picchu helt siden hun leste Eggmysteriet i Donald da hun var liten ;-) Noen som husker de firkantede eggene???

Vi hadde en knallfin dag ved Macchu Picchu, en stor stor opplevelse. Nå er vi nede i Cusco igjen, og skal snart pakke sekkene våre. I morgen forlater vi Andesfjellene!

Hilsen Espen og Grete i Peru :-)

Copacabana og Isla del sol

Vi reiste fra La Paz i Bolivia med mange opplevelser og inntrykk. Espen fikk se mange kjente steder som han viste frem til Grete. Det var gøy å kunne dele noe som har gjort stort inntrykk på Espen for 5 år siden. Men det var likevel godt å bevege seg videre fra storbyen La Paz etter 5-6 dager.

Vi bestilte tur til Isla del Sol som ligger i Lago Titicaca på rundt 4000 meters høyde, og tidlig om morgenen lørdag kom vår personlige guide Julia og henta oss. Vi raste avgårde i en taxi for å finne turbussen vår. Etter en del leting så fant vi den og så var det å hente folk rundt forbi. Turen til Copacabana i Bolivia, den opprinnelige Copacabana, tok ca 4 timer gjennom et landskap som er ganske annerleders enn i Noruega. Når en har kjørt et stykke og en får se verdens høyeste navigerbare innsjø er det ganske imponerende og en tenker på sjøen hjemme i Norge. På veien må en over en liten bukt. Da må alle ut av bussen og over i en liten passasjerbåt . Bussen blir fraktet på en liten lekter med en liten påhengsmotor. Utrolig at det går bra, vi ble fortalt at det hadde hendt at slike lektere med busser har gått ned. Skummelt. Men ordningen fortsetter likevel ;-p 

Titicaca-innsjøen har egen marine, siden Bolivia og Peru deler på innsjøen. Bolivia har ca 40% av innsjøen på sin side av grensa, Peru har resten. Da vi kom i land etter å ha krysset den lille bukta, sto politiet klart og skulle se passene våre, og immigrasjonspapirene våre. Dette var litt uvandt, siden det tross alt var samme land (Bolivia) på begge sider av bukta. Vi fikk forklart at de dobbelsjekket at det ikke var ulovlige immigranter.

Thor Heyerdahl er godt kjent i Bolivia og ved Titicaca-sjøen. Han var godt likt og respektert, fikk vi forklart av vår bolivianske guide. Heyerdahl brukte Aymara-indianere fra Bolivia til å bygge RA II og Tigris.

Da vi kom frem til Copacabana gikk vi rett på båten til Isla del Sol, en liten hjemmesnekret båt av noe slag. Kapteinen hadde problemer med å starte båten og båten drev avgårde. Det kom folk til og skulle være med å fikse. Her må alle trå til! Det var kun en motor som virket så turen på innsjøen ble noe lengre enn forventet, men det var godt å være ute på vatnet og få vind i håret.

Da vi ankom øya spiste vi Andean lunch som besto av tørkede små fisk, ørret fra innsjøen, kylling, bønner, ost, egg og poteter i et teppe. Det var en fantastisk utsikt.

Så skulle vi besøke et gammelt tempel som hette Pilcocaina og vi fikk en omvisning der. Deretter skulle vi gå til toppen av øya og finne Inti Kala hostel. Det ble tungt for Espen, med tett nese, feber og litt høydesyke. Grete klarte seg bra. Da vi endelig kom frem til hostellet kollapset vi og sov. Vi stod opp til middag  19:30 og så på utsikten over vannet og så lynet slå ned på Peru sin side. Flott opplevelse! Her fikk vi den beste maten til nå i Bolivia.

Dagen etter gikk vi ned til havna, dette gikk bedre enn dagen før ;-) Her så vi på ungdomskilden og drakk av den, vi begge føler oss og ser 10 år yngre ut nå....;) Igjen var vi ute på innsjøen, men denne gangen virket begge motorene, så turen til Copacapana tok mindre tid enn ut til øya.

I Copcabana fikk vi en omvisning av Julia på markedene som var der, hun var god til å forklare oss. Før vi spiste lunsj tok hun oss med på noe rart noe. I Copa så ligger en av søramerikanerenes viktigste kirke, og her kommer folk med sine biler, pyntet med blomster og greier for å få bilen velsignet. Presten gikk rundt med en 10-liters bøtte med vann og kastet hellig vann på bilen og inni. Deretter kastet han vann på eierene før disse eierene kastet hjemmebrent eller champagne på bilen og smalt kinaputter mellom bilene og i folkemengden. Dette var spesielt ;-) En egen fotograf sprang rundt og tok bilde av bilene som ble velsignet.

Deretter spiste vi en god lunsj med utsikt over lago Titicaca, takket og tok farvel med guiden vår og ble satt på bussen til Puno, Peru.

Vi har det veldig bra, Grete snakker spansk som bare det og Espen kommer stadig på ord han trodde var glemt. Det er utrolig mange inntrykk som skal tas inn, og det er veldig morro!

Hilsen Espen og Grete i Peru :-)

fredag 8. oktober 2010

En cholita ved Iglesia de San Francisco

Gate i La Paz

Buss i La Paz

Heksemarked

Her er vi ved stedet der Espen bodde i 2005

Tilbake ved tidligere praksisplass - handikapsenter for barn


Prøver å holde oss fast i en skranglete microbus!

Ved et kvinnefengsel i Obrajes, La Paz

En bolivianer spiller fløyte og gitar i Valle de la Luna

Utsikt over en del av La Paz, tatt fra El Alto

Fra El Alto