Adios amigos!

Sist vi blogget var vi i en liten by som het Trinidad, vi hadde noen flotte dager der. Det var stille og rolige dager. En av dagene reiste vi på lang tur i jungelen, det var ganske hard tur. MEN den endte opp på et flott sted med en liten kulp å bade i, og en foss som var liten men nydelig. Det gjorde godt å bade i kaldt vann etter en lang tur i jungelen.

Da vår sjåfør plukket oss opp til avtalt tid (dvs CUBANSK tid, som er 15 minutter etterpå) skulle han kjøre oss ned igjen til Trinidad. Han begynte å bable noe om at han ikke kunne kjøre oss ned enda, pga det var masse folk i veien. Han sa at vi derfor skulle på kaffe-museum i en annen retning. Det hele virket meget mystisk. Våre irske venner og vi protesterte og ville ha han til å kjøre oss hjem til casaen vår. Det endte med at vi ble kjørt til en landsby, ble sluppet av og måtte gå gjennom landsbyen, han ville ikke kjøre oss. Det viste seg at det var en seremoni langs veien der masse folk kastet blomster på elva for å minnes Che Guevara. I den forbindelse var det masse militærfolk og militærbiler overalt.

Da vi kom på andre siden av landsbyen og det ikke var militærbiler i sikte, ble vi plukket opp igjen av vår sjåfør. Igjen, det hele virket mystisk. Etter litt mas fra vår side innrømmet han at det ikke var trygt for ham å bli sett med turister i bilen, av de militære. Han mente han ikke hadde noe trøbbel med politiet derimot, og dette demonstrerte han da vi raste forbi et vaktpunkt med politibetjenter og han tutet med hornet 50 ganger og vinket for harde livet. Politibetjentene svarte med å peke fingeren mot øyet sitt for så å peke mot ham. "Vi ser deg".

Dagen etter reiste de irske vennene våre og vi ble igjen en dag til. Den dagen reiste vi til Playa Ancon, en flott strand med grønt vann, palmer og palmehytter og fikk med oss en vakker solnedgang.

Dagen etter reiste vi igjen tilbake til Havana med buss i 6 timer, heldigvis en god buss. Midt i jungelen stoppet bussen på en liten kafè og hva dukket opp, jo en busslast med rogalendinger. På vei til Havana var vi spente på om vi virkelig hadde fått hotellrom... Vi var litt usikre på bestillingen vi hadde gjort muntlig med resepsjonisten, det eneste vi hadde var en lapp med et nummer på og et stempel. Men da vi kom frem var alt i orden og vi fikk en suite istedet for et dobbeltom, vi var fornøyde.

I Havana hadde vi late dager, tok mye coco-taxier og var rundt å så på diverse ting. Vi tok en hop on hop off buss der vi ble kjørt rundt i 2,5 time for å se på kjente monumenter og andre ukjente severdigheter. Det skulle være informasjon på engelsk og spansk på bussen, så vi så frem til å få høre litt historie. Men det eneste som ble sagt var: We are now on the.......

Vi var på Museo del ron (rom-muset), ikke veldig spennende, og en guide som husjet oss rundt i en vill fart, men viktig å ha med seg. Et av rommene var mørkt med en gammeldags togbane. Espen fikk trykke på knappen som startet togbanen og han ble som en fornøyd liten guttunge :-) Vi fikk smake på 7-års rommen, ikke mye godt. Forresten er ikke Mojito noe særlig på Cuba, prøvde forskjellige steder, men var ikke god.

Så var vi på revolusjonsmuseet, ikke særlig imponerende, de hadde igrunnen bare slengt sammen en del bilder og rusk og rask og puttet det sammen i noen rom. Våre irske venner sa at de syntes det så ut som om noen barn hadde hatt et skoleprosjekt om revolusjonen. Men det var kult å være i bygget der Batista styrte landet fra før Castro kom å tok over.

Vi var på San Jose, et digert marked, hele tre ganger i løpet av dagene i Havana. Masse å kjøpe og vi kjøpte og kjøpte.

En av de siste dagene reiste vi til Playa del Este, vi tok en turistbuss ut og der møtte vi på en humørsyk guide, som plutselig ikke ville snakke da noen snakket samtidig som henne. Etterpå var hun blid som en sol. Ho var merkelig. Hu skreik at hun var lærer og forventet disiplin i bussen. Vi kom til en kjempefin strand, leide oss solsenger og hadde folk som hentet drikke til oss. Det ble tid til intimkonsert også, et band som samlet seg rundt solsengene våre og fremførte Buffalo Soldier med stor glede :-)

Vi skulle spise lunsj rett på stranda i bølgene, men da bordet ble satt frem begynte det å styrtregne (stormen Tomas?). Vi pakket sammen og gjorde oss klar for å ta bussen til hotellet igjen, den første bussen var full, så vi måtte vente. Det ble en kamp mellom noen svensker, noen fra kroatia og oss for å komme oss på neste buss. Kroaterne lurte oss, latet som bussen kom og vi gikk på limpinnen :-)  Men hvem var det som vant til slutt, jo det var oss. Espen løp frem og stilte seg strategisk riktig, bussdøra ble åpnet rett foran oss. Det var kun plass til ti, så noen svensker måtte bli igjen.

Resten av tiden på Cuba koste vi oss masse og tok livet med ro og gikk å så på alle de amerikanske bilene, den flotte arkitekturen og hørte på lokal musikk som var overalt hvor vi spiste og drakk.

Så var eventyret over for denne gang. Vi har hatt en utrolig fantastisk tur! Takk til alle som har fulgt med oss på bloggen, og takk til alle dere som har lagt ut kommentarer. Vi har hatt det gøy med å lese kommentarene :-)

FunFacts:

Antall land vi har besøkt: 4

Antall flyplasser vi har vært på i løpet av turen: 10

Antall timer på fly: 39 timer og 23 minutter

Antall timer tilbrakt på flyplasser: 66 timer og 15 minutter

Antall forskjellige overnattingssteder: 10

Høyeste punkt vi har vært på: 4500 meter over havet

Laveste punkt vi har vært på: 1 meter under havet



Adios amigos!

Vi drar fra Havana. Hasta luego Cuba!

På Castillo de la Real Fuerza

Intimkonsert på stranda. Cubas svar på 50 cent og gjengen hans fremfører Buffalo Soldier.

Det cubanske søskenbarnet til Gloria med Kniven?

Se så sterk!

Museo del Chocolate i Havana Vieja

Det ble endel kjøring med coco-taxi :-)

To turister med bakoversveis....og en ekstatisk Homer!?

Che Guevara

En lokal helt

En lokal helt II

Kveldsbad i solnedgang. Playa Ancon, Trinidad.

Nydelig solnedgang.

Endelig fremme ved Salto el Caburni! Det var deilig med et bad i fossefallet etter å ha strevd seg gjennom jungelen.

Here we are with our new friends Cathy and Gus from Dublin :-)

Sigarfabrikk som vi fikk omvisning på.

Vi sov på rom 615, som Al Capone sov på i 20-årene.

Dette måtte vi fylle ut for å få komme til Cuba.

Vi er paa Cuba :D :D

Hola amigos!

Vi er paa Cuba! Kom til Havana paa soendag kveld. Masse aa see og oppleve, Cuba er fascinerende! Vi har vaert paa sigarfabrikk og sett hvordan de jobber paa spreng for aa lage 25.000 sigarer til dagen, de jobber og sliter dagen lang. Mye flott arkitektur her paa Cuba, og en hel masse flotte gamle amerikanere(biler altsaa :p )! Naa er vi i en by som heter Trinidad, paa soerkysten. Her har vi innlosjert oss i en casa particular (privat hjem som leier ut rom) hos Chichi, som er en kjempehyggelig vert :D  Vi har allerede blitt kjent med et par fra Dublin, Irland, som sover paa samme casa som oss. Casaen har to rom til leie, deres og vaart, saa det er muligheter for aa bli godt kjent :p 

Hilsen Espen og Grete paa Cuba    : D

Alland og Grit fra Noruega

På torsdag reiste vi med båt til en vakker øygruppe som ligger en times båttur fra Cartagena. Det er en øygruppe som heter Islas del Rosario.

Klokka 07.45 sitter vi pent og venter i hotellets lobby etter å ha stresset rundt for å få tak i cash både kvelden i forveien og den samme morgenen. Minibanken på hotellet streiket og det er ikke alle minibanker som tar visakort. Espen sier på vei til lobbyen at vi kan sikkert veksle dollar i respesjonen, men at vi sikkert får til svar at de ikke har mer pesos. Ja, ganske riktig, det er det vi får beskjed om og at vekslingen ikke starter før kl 11 :-p Når Espen ser til siden er det en mann som akkurat har vekslet dollar til pesos. Merkelige greier. Heldigvis kunne vi betale båtturen med dollar.

Mens vi sitter der og venter hører Espen gjennom alt bråket noen rope Alland Alland. Grete er imponert over at Espen klarer å høre at det er oss de roper på. Alland er det Espen har blitt kalt når folk roper på oss gjennom hele Sør-Amerika. Det er den hyggelige guiden Ingrid som roper og når hun har spurt om Grete sitt navn og smiler med hele seg og sier Grit, da er alt i boks og vi er på vei :-) Grit er Gretes nye navn her i Sør-Amerika.Vi blir godt ivaretatt av Ingrid og hun er nøye med å bruke Alland og Grit i hver eneste setning når hun snakker til oss på engelsk. Til slutt finner hun ut at Espen er fornavnet og blir litt fortumlet over at hun har tiltalt Espen med etternavn hele tiden. Hun finner også ut at vi kan litt spansk og forstår en del av det som blir sagt, hun blir da overrasket. Men hun passer på oss hele tiden, ropte på Alland og Grit i eninga for å få oss med på aktivitetene ;-)

Vi kommer etterhvert frem til Isla del Sol som vår øy hette etter å ha sluppet av noen på Isla del Pirates; Piratøya. Det er et nydelig lite sted med grønt vann, masse palmer og sol. Vi blir med på snorkling på revet, og det er en utfordring når han som skal hjelpe oss ikke snakket engelsk. Helidigvis er det en som oversetter litt for oss. Så hopper vi i vannet og vannet er utrolig salt, så salt at Espen får problemer med øynene og linsene. Det er ikke noe godt. Men det gikk over. Vi får på oss maskene etter litt fomling og legger på svøm, det er en del fisk å se (men ikke så mange fargerike som det var da vi snorklet i Egypt) og vi har det helt topp :-)

Når vi kommer tilbake igjen til den private stranden så er Ingrid der igjen og roper etter Alland. Hun lurer på om vi skal på oceanarioet. Det må vi jo få med oss, så vi får tre minutt på å ordne oss litt før Ingrid igjen roper Alland og Grit, dere er de eneste vi venter på.

På oceanarioet får vi se ulike fisk, delfinshow og haishow.

Når vi er ferdige på oceanarioet fyker vi tilbake til vår private strand som vi deler med 50 andre og får en fiskelunsj, så er det bading og avslapning frem til avreise til Cartagena.

På fredag var det igjen en fyr som kom gående og ropte Alland, Alland. Det var tid for å være med på Chiva :-) Chiva er en gammel trebuss som nå brukes som en festebuss. På bussen serveres rom, cola og isbiter. Og midt i bussen sitter det et band og spiller colombiansk tradisjonell musikk, foran står det en fyr og lager liv. Ikke forstod vi alt som ble sagt men det spiller ingen rolle.  Vi fikk med oss det viktigste, nemlig at hver gang han ropte "Noruega!" skulle vi rope til svar. Vi ropte og skrek med. Dette var steike morro. Etter en stund så ble vi satt av med bymuren og der spillte de opp til dans og vi danset med og kjøpte marakass og digget rytmene. Heftig.

Så fikk vi litt mat, noe av det beste vi har spist i Sør-Amerika. En frityrstekt deig som inneholt kylling, egg og noe grønt før vi satte kursen videre for å bli satt av på et diskotek i gamlebyen. Vi måtte ut med tvangstips til partymannen. Espen prøvde seg på å si at vi ikke forstod hva han mente, men han gav seg ikke og til slutt måtte vi ut med 2000 pesos for å bli kvitt han. (6 kr).

Vi hadde en kjempegøy kveld med Chiva i Cartagena :-)

Vi har også vært på casinoet igjen og brukt en femtilapp. Vi kom borti en feil knapp på spillemaskinen og det endte med at vi fikk utbetalt premien som var 1000! Siden premien var i colombianske pesos, utgjør det 3 norske kroner, en uniformskledd ansatt kom bort til oss og Espen måtte skrive under på et skjema og greier for å heve premien ;-)  Det var et skikkelig Kodak Moment, det er nok første og siste gang vi hever en premie på kr 3,- på et casino ;-) ;-)

Ellers har Grete innført et nytt begrep, nemlig å prute oppover...!?! Ikke alltid lett å høre forskjell på dos (2) og doce (12). Hun trodde øredobbene kostet 12.000 pesos, så hun prøvde seg med å prute ned (som viste seg å være opp) til 10.000 pesos... Selgeren fikk stjerner og pesostegn i øynene, men Espen var raskt på pletten og reddet inn situasjonen. Vi betalte 2.000 pesos som var den opprinnelige prisen, og fikk oss en god latter :-)

Hilsen Alland & Grit i Colombia :-)

Bilder fra Colombia :-)

 Igjen måtte vi fylle ut en haug med papirer for å kommme inn i Colombia. Liker Europa og frie grenser bedre. Ikke lett å forstå hva som skal fylles ut og stemples og ikke.

Gamlebyen i Cartagena. Visstnok verdens vakreste. Vi er ikke enig.

                                           

Grete i skobutikk :)

Ferdig med dansetimen, puhhh...

Vår danseinstrukør.(han til høyre.red.)

Nå skal vi på båttur...

Fint...

Vår colombianske guide Ingrid, som tok seg ekstra godt av Alland and Grit fra Noruega.

Jenta i vinden:)

Dette var ikke den tropeøya vi var på, men Grete ville kjøpe den og bruke som hytte...

Señor, señor, De har glemt å tvangstipse oss...

Vi har nå kommet oss over sjokket med at vi nesten mistet hotellrommet vårt her i Cartagena (vi hadde jo betalt på forhånd for hele oppholdet, men hotellet hadde tatt seg friheten med å kansellere det, og ville booke inn andre betalende gjester der. Det er som å selge noe som allerede er solgt!?! Vi kaller det ulogisk, her kaller man det visst business). Nå har vi gode dager hvor vi sover lenge og slapper av. Vi er både mye på hotellområdet som er veldig stort, og utforsker byen rundtforbi. Det er nydelig å bare ta livet med ro, og innen 5 minutters gange har vi stranda & sjøen, basseng, restauranter, butikker...

I går var vi i gamlebyen igjen, men denne gangen på kvelden. Vi hadde fått nyss i et sted som tilbydde danseundervising og vi valgte å følge en time som gjorde at vi skulle få inn grunntrinnene i tre forskjellige colombianske danser. De tre forskjellige var vallenato, cumbia og mapale. Vår trener Mauricio var lett å forstå og han gjorde så godt han kunne med to stive nordmenn. Det å få hoftene til å vrikke samtidig som en skal bevege overkroppen i alle retninger (veldig velig fort) og henda skal gå i den andre retningen er ikke lett. I tillegg skal man jo gjerne se flink og sensuell ut. Det er mange ting på en gang det!!! Men vi hadde det kjempemorro og fikk god trening i varmen :-) Og Mauricio gliste også som bare det, så vi fikk nok underholdt han ganske så bra :-)

Tidligere på dagen var vi på stranda som vi har vært et par ganger. Sjøen er helt nydelig, men selgerne er unngåelige. De angriper deg med en gang du kommer og det tar en stund før de lar deg være. Det er en del usjarmerende massøser som er utrolig pågående, de gir seg ikke og de skal sammenligne hudfargen og så begynner de å ta på deg. Grete vifter de da bare vekk og sier GO AWAY, da forsvinner de.

Andre bekjentskaper på stranda er Alberto som kjenner oss igjen hvor enn vi går, og har prøvd å selge smykker til oss sånn ca 50 ganger, han frister stadig med at vi skal få avslag siden vi er så gode amigos ;-)

Så har vi Gloria med Kniven, som vi kaller henne. Hun er ei stor mørk dame med svært fargerik tørkle på hodet, som går rundt på stranda med den samme ananasen hele dagen, og en svær kniv. Hun vil skjære av stykker til oss som vi skal spise og betale for. Hun var tett opptil Espen, skjærte av ananasen med den svære kniven som hun vifta ganske tett opp i ansiktet med, og ropte EAT, EAT!!! Ettersom Espen ikke hadde så veldig lyst på ananas akkurat da takka vi pent nei, men på et tidspunkt der lurte vi på om det kanskje var like lurt å bare spise ananasen og holde munn ;-) Er ikke lett å være hyggelig nordmann i utlandet, Espen vet ikke hvor mange ganger enten på stranda eller ute i gata han har sagt NO, GRACIAS til selgerene.

Så har vi blitt solbrente og det har vært vondt å gå. Huden har krympet og det svir. Sola var sterkere enn vi trodde, derfor måtte vi i dag gå til innkjøp av sterkere solfaktor. Nordmenn i sola, hmmm.

I dag sov vi lenge, spiste lunsj og så la vi oss på en stor rund solseng ved bassenget. I dag var det heldigvis ikke så mye sol, var overskyet men likevel varmt. Vi badet i svømmebassenget og Grete sovnet på solsengen. Vi koste oss max. Mens Grete sov kom det gående et rådyr.. Det er også pappegøyer og apekatter på hotellet :-)

Vi har vært på casino nedi gata her og spilt bort ca 20-30.000 !!!  Heldigvis var det colombianske pesos, så det tilsvarer ca 60 norske kroner ;-)

Det store her i byen er hestetaxi, og fargerike Chivas! Sistnevnte er gamle åpne busser i tre og metall, med liveband som spiller mens bussen cruiser rundt på sightseeing.

I dag var vi på en koselig restaurant og Espen spiste hummer, koster ikke så mye her. Grete hadde fisk med hvitløksreker. Maten var bra den, men generelt er maten ikke veldig spennende i Sør-Amerika. Vi savner saus ;-) Midt under måltidet så gikk strømmen i store deler av Cartagena og restauranten ble mørklagt. Vi hadde stearinlys på bordet, så det hele ble med ett veldig romantisk. Etter en stund så dro de i gang generatoren og lyset kom på. Det bråkte noe gysla men det virket ikke som om det brydde lokalbefolkningen, mulig de er vant til slike ting. Når vi skulle gå og hadde betalt så kom servitrisen løpende etter oss og sa vi hadde betalt for lite. De har nemlig noe som heter voulantary tip her, som de plusser på regningen på sluttsummen, men det viser seg at frivillig tips noen ganger er tvangstips. Ting er merkelig her.. :-p

Hilsen Grete og Espen i Colombia :-)

Colombia

Så har vi kommet oss til Colombia, til byen Cartagena, men det var ikke bare bare å komme seg dit, ting er ikke så enkelt her i Sør-Amerika som i Europa. Vi kom oss med flyet fra Cusco i Peru, men flyet var forsinket ut fra flyplassen. Vi løp gjennom hele flyplassen i Lima for å finne innsjekk til Avianca (flyselskapet), men fikk beskjed om at det var stengt, så løp vi til Aviancas kontor, der var det noen som kunne hjelpe oss, men neida, de gadd ikke løpe oss gjennom slik at vi rakk flyet, derfor fikk vi en natt i Lima på flyplasshotellet, et fint hotell og vi fikk god mat og bading i boblebad på flyselskapets regning. Kjipt å ikke komme frem.

Dagen etter kom vi oss videre og vi var glad da vi landet i Cartagena, det var varmt og vi var ikke i høyfjellet lenger (nå er vi bloddopa og i kjempeform). Vi ble hentet av en sjåfør til hotellet men så var det ikke lenger noe artig, da vi skulle sjekke inn fikk vi beskjed om at hotellet hadde kansellert vårt opphold, selv om vi hadde gitt beskjed om vi kom og betalt for hele oppholdet gjennom hotels.com. Vi måtte ta til takke med et bittelite rom med en bitteliten seng. Det finnes ikke systemer her, så vi holder på å bli gal ;-p

På flyplassen i Lima skulle vi handle litt drikke for å ha med på flyet, og jammen fikk vi tyggis igjen istedet for vekslepenger.. Det var god tyggis.

Dagen etter så fikk vi heldigvis det rommet vi hadde betalt for, med to store senger og havutsikt, det er fint å være med havet. Nå slapper vi av, koser oss i varmen og kan bade i bassenget eller sjøen, det er flere resturanter på hotellet og mye som skjer. I dag var vi også i gamlebyen og så åssen det så ut. Og Espen fant skohandlegata, og dermed ble det stjerne i taket for han og stjerner i øynene på Grete når hun kunne shoppe sko :-)