Bolivia må oppleves!

Det går ikke an å beskrive Bolivia fullt ut, eller å fange alt i et bilde. Det må oppleves!

Trafikken her er helt vill, virker ikke som de har trafikkregler i det hele tatt. Vi tar taxi mye frem og tilbake, det koster som regel fra 5 til 15 kr hver gang. Taxien vi satt på med i går kjørte på en mann (traff ham i armen). De ropte noen gloser til hverandre, så kjørte vi videre i høy fart.

I bydelen vi bodde de tre første nettene var vi nesten de eneste hvite. Folk snur seg på gata etter oss, både barn, voksne og eldre bolivianere. Den hvite huden lyser lang vei ;-)

Klimaet er et kapittel for seg selv. Første morgenen kikket vi ut vinduet for å se hva slags tøy folk hadde på seg, for å få en formening om hva vi skulle kle oss med. Vi så at bolivianerne hadde langbukser, tette sko, gjerne to ullgensere og jakke. Damene fra landsbygda som kommer inn til byen, såkalte cholitas, går med lag på lag på lag med skjørt og kjoler og forkler, og går med tykke ullstilongs. Dermed tok vi på dongeribukse og genser...big mistake!!! Det var jo knallvarmt første dagen, og sånn har det fortsatt. Så vi har funnet frem kjole, shorts og sandaler, mens bolivianerne fremdeles går rundt i ullgenserne og ullstilongsene sine ;-)  En taxisjfør påstod at det var 16-17 grader ute, men for oss føltes det som minst 25.

Vi har vært i bydelen Obrajes og sett huset der Espen bodde i 2005, vi har også sett stedet der han jobbet - et handikap-senter for barn. Det var veldig spesielt for Espen å være tilbake, og veldig spesielt for Grete å se det han har snakka så mye om :-)  Vi var også å så på et kvinnefengsel i Obrajes. Vi var ikke inne, men hørte ropene og stemmene fra de innsatte.

Espen snakker spansk som bare det, og jeg prøver meg med det jeg kan - og lærer stadig noe nytt!

Hasta luego amigos!

Hilsen fra Espen og Grete i Bolivia :-)