Tomatleveranse i Urubamba

Hola amigos!

Fra Puno tok vi en 10 timers busstur til Cusco, Peru. Bussturen var komfortabel og inneholdt endel stopp langs veien på museer og gamle inka-ruiner. Vi fikk sett mye av Peru og Andesfjellene ved å reise på denne måten. På grensa mellom Bolivia og Peru måtte vi ut  bussen. Først måtte vi til migrasjonskontoret på Bolivias side, vise noen papirer og få stempel i passet. Så måtte vi spasere gjennom en stor bue for å komme til Perus side, her måtte vi på immigrasjonskontoret, fylle ut papirer og få stempel i passet. Så var det å komme seg ombord i bussen igjen :-)

Vel fremme i Cusco fant vi hotellet vårt. Samme kveld tuslet vi rundt i Cuscos gater på jakt etter et reisebyrå som kunne gi oss et bra tilbud på tur til Machu Picchu. Etter en del forhandlinger frem og tilbake på spansk og engelsk, booket vi en tur til neste dag. Turen skulle inneholde busstransport fra hotellet til togstasjonen, togbillett, ny busstur, inngangsbillett til Machu Picchu, og engelskspråklig guide. Vi fikk beskjed om å være klare i hotellresepsjonen 06:50 neste morgen. Dette fikk vi også skriftlig, så det ikke skulle være noe tvil.

Så; kl 05:15 neste morgen bråvåknet vi av telefon fra resepsjonen om at det stod noen å ventet på oss. Med sovesveis og soverynker på kinnet var det å komme seg ut i resepsjonen og høre hva dette var for noe. Der stod en representant fra reisebyrået som ikke snakket engelsk og knapt nok spansk, han snakket noe bare quechua (indianderspråk).

Han klarte ikke formidle hva han ville, bortsett fra at han ville vi skulle bli med i en buss da. Det hele virket meget rart, og vi var ikke klare siden avtalen var at vi skulle være klare 06:50. Klokka 06:30 var han tilbake, og ved hjelp av hyggelige folk i resepsjonen som oversatte, fikk vi vite at det stod en liten buss utenfor og ventet på oss. Mannen forklarte at første del av turen skulle ta 1,5 time med buss, og at vi skulle være de eneste passasjerene i bussen. Så var det å sluke litt frokost (fersken og melon glir heldigvis lett ned) og så springe etter mannen som løp ut i gata. Der stod verdens mest skranglete BIL med en urgammel mann bak rattet, en annen passasjer med et visst jøde-hatende symbol på mobilen, og 20 kilo tomater i baksetet.

For å gjøre en lang historie kort; i stedet for busstransport satt vi på med en lokal grønnskaksbonde, de hadde bilvinduene vidåpne (tomater trenger kansje frisk fjelluft???), vi frøys oss halvt i hjel i bilen der oppe i Andesfjellene. (Det var godt Grete hadde kjøpt lue med lamaull i Bolivia). Etter en time bråstoppet bilen i en liten landsby, Urubamba. Vi fikk ingen forklaring på hva som skulle skje, vi fikk bare beskjed om "un momentito, un momentito!". Det som skjedde var at tomatene skulle ut og selges på gata! Etter litt frem og tilbake kjørte vi videre, det gikk i en rasende fart og det virket nesten som vi ikke skulle rekke toget fra Ollantaytambo.

Men, vi rakk toget! Etter ca to timer på toget fra Ollantaytambo ankom vi Aguas Calientes, og fra her tok vi buss oppover og oppover i fjellene, på vei mot Machu Picchu! På vei opp den bratte, smale, svingete og grusete veien fikk Grete gode frysninger ved tanken på å hvert øyeblikk skulle få se den tapte inkabyen!!! Hun har vært fascinert av Machu Picchu helt siden hun leste Eggmysteriet i Donald da hun var liten ;-) Noen som husker de firkantede eggene???

Vi hadde en knallfin dag ved Macchu Picchu, en stor stor opplevelse. Nå er vi nede i Cusco igjen, og skal snart pakke sekkene våre. I morgen forlater vi Andesfjellene!

Hilsen Espen og Grete i Peru :-)